Bekkenbunnstrening er en naturlig del av yoga, hvor man stadig fokuserer på å løfte "innover og oppover". Det er rart hvordan man lett kan ta ting for gitt når kroppen fungerer som den skal.
Jeg fulgte oppfordringene om å fokusere på knipeøvelser underveis i svangerskapet, det var lettvint og greit. Da kommer det gjerne som en ubehagelig overraskelse å mangle fullstendig kontroll etter en fødsel (hvorfor er det ingen som har sagt noe om dette?)
På sykehuset får man med seg brosjyrer med øvelser man kan gjøre; liggende, sittende, stående og såkalte funksjonsøvelser. Men det tar tid om man skal klare å komme seg gjennom alle disse øvelsene - og når man i tillegg er meget fokusert på en liten baby, er det fort gjort at man ofrer seg selv (og egen helse) for å dekke behovene til den lille. Jeg får gjøre det i morgen heller...
Ukene går og man merket kanskje ikke den store bedringen. Etter perioder med sinne og fortvilelse slår man seg til ro med "ting tar tid" og innser at man kanskje har for høye/ urealistiske forventninger...?
Erfaringmessig vil jeg si at det er mye bedre med bittelitt trening enn ingenting!
Så skit la gå med fancy treningsopplegg med yogamatte, puter etc. og fokuser på det som er helt basic:
- 10 x knipeøvelser når man legger seg, og 10 x knipeøvelser når man våkner om morgenen.
- Etterhvert som man blir mer bevisst på treningen (som ikke krever noe annet utstyr enn litt selvkontroll) kan man hente frem øvelsene i reklamepausene når man ser på TV eller hver gang man ammer.
Les artikkel om "Bekkenbunn i toppform".
Her er eksempel på øvelse.
